Kontakt

AKTUELT

Informasjonsdeling mellom etatene er nødvendig for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

27.11.2020

Formålet med forslagene som sendes på høring, er i følge departementet å få et mer helhetlig regelverk om informasjonsdeling som skal ivareta behovet for deling av også taushetsbelagte opplysninger. Dette kan ha betydning på en lang rekke områder.

"Noe av det aller mest sentrale er at en større og tydeligere delingsadgang vil være svært viktig for et enda mer effektivt arbeid mot arbeidslivskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. Dette er områder hvor mange etater jobber sammen innenfor etablerte fora, og hvor det er helt sentralt at informasjon kan deles."

Etter forslaget skal taushetsplikten i forvaltningsloven ikke skal være til hinder for at forvaltningsorganet deler opplysningene med personer i andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet og delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep. I bestemmelsen er det angitt forhold som har betydning for hva som er uforholdsmessig. 

Revisorforeningen støtter de foreslåtte endringene i forvaltningsloven

Revisorforeningen følger med på myndighetenes arbeid for å bekjempe
arbeidslivskriminalitet. Dette er et område hvor også revisorene spiller en
viktig rolle. Vårt inntrykk er at det er gjort en god del de senere årene for å
gjøre den samlede innsatsen mot arbeidslivskriminalitet mer effektiv.
Samordning og informasjonsdeling mellom politiet, NAV, Arbeidstilsynet og
Skatteetaten er viktig for å få til dette, og i mange tilfeller er det viktig og
riktig at dette kan skje uten hinder av taushetsplikt.

Revisorforeningen støtter derfor de foreslåtte lovreglene. 

Etter vårt syn vil de foreslåtte lovreglene gi god balanse mellom hensynene til effektiv håndheving/måloppnåelse, personvern og beskyttelse av tilliten til at sensitive opplysninger behandles fortrolig. Ikke minst tror vi at slike lovregler vil gi forvaltningsorganene økt trygghet i beslutninger om deling av taushetsbelagt informasjon.

Brexit: Dispensasjon for å beholde britiske styremedlemmer mv.

26.11.2020

Dette er en følge av Storbritannias uttreden fra EU fra 1. januar 2021.

Etter dagens regler må daglig leder og minst halvparten av styremedlemmene i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat. Fra 1. januar 2021 vil personer med tilknytning til Storbritannia ikke oppfylle disse kravene.

Næringsdepartementet har sendt på høring et forslag om å gi foretakene mulighet til å beholde allerede tiltrådte tillitspersoner, samt å kunne velge inn personer med tilknytning til Storbritannia i tillitsverv. Revisorforeningen støtter dette. 

Lovendringen forutsetter blant annet at lovforslaget omfattes av en frihandelsavtale mellom landene. Dette vil ikke være på plass til nyttår.

Selskapene kan inntil lovendring søke om dispensasjon for personer som fra 1. januar 2021 ikke vil oppfylle krav til bosted og statsborgerskap. Søknaden skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet ved postmottak@nfd.dep.no. Departementet har utarbeidet et standardisert skjema for søknad om dispensasjon.

Departementet vil søke å behandle alle innkomne søknader før 31. desember 2020.

Firmarotasjon – overgangsvirkninger ved ikrafttredelsen i Norge

24.11.2020

Revisorforeningen har utarbeidet en tabell som viser overgangsvirkninger ved ikrafttredelsen i Norge av bestemmelsene om firmarotasjon for foretak av allmenn interesse i EUs revisjonsforordning. 

Har hatt samme revisor fra og med dette regnskapsåret	Må gjennomføre anbud senest med virkning for dette regnskapsåret, men kan fortsette med samme revisor	Må gjennomføre anbud og bytte revisor senest med virkning for dette regnskapsåret
2019	2029	2039
2018	2028	2038
2017	2027	2037
2016	2026	2036
2015	2025	2035
2014	2024	2034
2013	2023	2033
2012	2022	2032
2011	2022	2031
2010		2030
2009		2030
2008		2030
2007		2030
2006		2030
2005		2030
2004		2030
2003		2030
2002		2030
2001		2027
2000		2027
1999		2027
1998		2027
1997		2027
osv.		2027

Slik leser du tabellen

• Ny revisorlov fastsetter at revisjonsforordningen trer i kraft i Norge 1. januar 2021. EØS-komiteens beslutning nr. 102/2018 om revisjonsforordningen trer i likhet med loven i kraft 1. januar 2021.  
• Tabellen gjelder for foretak av allmenn interesse (banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak) som bruker kalenderåret som regnskapsår.
• Foretak av allmenn interesse som har hatt samme revisor fra og med regnskapsåret 2001 eller lenger må gjennomføre anbud og velge ny revisor senest med virkning for regnskapsåret 2027. Forlengelse med sittende revisor ut over dette er ikke mulig. Dette følger av overgangsregel 1 i EØS-komiteens beslutning nr. 102/2018 art 1 nr. 2.b (i) og revisjonsforordningen art 41 nr. 1.
• Foretak av allmenn interesse som har hatt samme revisor fra og med et regnskapsår mellom 2002 og 2010, må gjennomføre anbud og velge ny revisor senest med virkning for regnskapsåret 2030. Forlengelse med sittende revisor ut over dette er ikke mulig. Dette følger av overgangsregel 2 i EØS-komiteens beslutning nr. 102/2018 art 1 nr. 2.b (ii) og revisjonsforordningen art 41 nr. 2.
• Foretak av allmenn interesse som har hatt samme revisor fra og med regnskapsåret 2011 må gjennomføre anbud senest med virkning for regnskapsåret 2022. Sittende revisor kan gjenvelges. I så fall må foretaket velge ny revisor senest med virkning for regnskapsåret 2031. Dette følger av ny revisorlov § 16-1 (jf. § 12-1), revisjonsforordningen art 17 og enten allmennaksjeloven § 7-2 nytt første ledd eller finansforetaksloven § 8-17 første ledd.
• Foretak av allmenn interesse som har hatt samme revisor fra og med regnskapsåret 2012 eller senere, må gjennomføre anbud senest med virkning for regnskapsåret etter at revisor har revidert ti årsregnskap. Sittende revisor kan gjenvelges. I så fall må foretaket velge ny revisor senest med virkning for regnskapsåret etter at revisor har revidert ytterligere ti årsregnskap. Dette følger av revisjonsforordningen art 17 og enten allmennaksjeloven § 7-2 nytt første ledd eller finansforetaksloven § 8-17 første ledd.
• Foretak av allmenn interesse som har hatt samme revisor fra og med regnskapsåret 2011 eller senere og som har hatt revisjonsoppdraget på anbud før den nye loven trer i kraft, kan beholde samme revisor i inntil ti regnskapsår etter anbudet. Hvis foretaket f.eks. gjennomførte anbud med virkning for regnskapsåret 2017, kan revisoren fortsette til og med regnskapsåret 2026.
• Det må gjennomføres en anbudsprosess i henhold til reglene i revisjonsforordningen art 16 både i de tilfellene sittende revisor kan gjenvelges og i de tilfellene det må velges en ny revisor.
• For de som har hatt samme revisor fra og med regnskapsåret 2011 eller senere, må fristene for revisorbytte i kolonne 3 leses med det forbeholdet at samme revisor ikke kan beholdes i mer enn ti regnskapsår etter et anbud uten at det gjennomføres et nytt anbud. Hvis foretaket f.eks. har hatt samme revisor siden 2014 og gjennomfører anbud i 2021 (før fristen), må nytt anbud gjennomføres senest med virkning for regnskapsåret 2031.
• Det er mulig å gjennomføre flere anbud og beholde samme revisor, så lenge samlet funksjonstid ikke overstiger 20 regnskapsår (f.eks. 7 + 7 + 6 regnskapsår).

Vilkår for overføring av justeringsplikt

23.11.2020

Det er et vilkår for overføring av justeringsplikt at mottakeren er et registrert avgiftssubjekt på overdragelsestidspunktet eller blir et registrert avgiftssubjekt senest i samme termin som overdragelsen skjer.

Skattedirektoratet mener dette vilkåret skal tolkes bokstavelig. Det er ikke tilstrekkelig at søknad om registrering er sendt inn. Mottakers registrering må være brakt i orden innen oppgavefristen for den termin overdragelsen fant sted, for at overdrager skal kunne unnlate å justere​.

Skattedirektoratet nevner videre at overdrager kan endre justeringen hvis mottakerselskapet senere blir mva registrert med virkning fra den terminen overdragelsen fant sted og vilkårene ellers er oppfylt.