Kontakt

AKTUELT

Vurderer å legge Altinn under Difi

4.12.2018

I Brønnøysundregistrene er uroen stor. Til Brønnøysund Avis sier Brønnøysundregistrenes direktør at han er dypt bekymret.

- Dette er en stor risiko for et viktig arbeid som Brønnøysundregisterene og Altinn gjør, sier direktør Lars Peder Brekk i Brønnøysundregistrene.

Det er i dag 51 ulike etater som bruker Altinn og det leveres tjenester til åtte departementer. Altinn-organisasjonen omfatter rundt 100 registermedarbeidere i Brønnøysund, Oslo og Narvik.

Ingen beslutning er tatt

Brekk understreker overfor Brønnøysund Avis at ingen beslutning er tatt, og at han har en god dialog med Næringsdepartementet, statsråden og med Difi.

Han er likevel klar på at det er en det ikke er noen god ide å flytte ansvaret for Altinn fra Næringsdepartementet til DIFI og Kommunaldepartmentet.

- Å flytte Altinn til Difi og Kommunaldepartmentet, som har fokus på innbyggere, utgjør en betydelig risiko for forenklingsarbeidet for næringslivet, advarer Brekk.

Difi vil ikke kommentere saken.

- Vi kommenterer ikke saker som er til behandling i regjeringen, svarer Difi-direktør Steffen Sutorius gjennom sin kommunikasjonsavdeling.

Diettskatt: - En tullete skinndebatt!

30.11.2018

- Statens satser fremstår mer som en kilde for skjult, delvis skattefri lønn til offentlig ansatte, enn til utgiftsdekning. Jeg har forståelse for at det foreslås å beskatte overskuddet, men det er en enklere løsning; - avskaff hele ordningen og innfør dekning av faktiske utgifter etter regning, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

At en ordning som i utgangspunktet skal være utgiftsdekning er en del av lønnsoppgjøret og trepartssamarbeidet, illustrerer problemet. Store deler av offentlig sektor, herunder kontrollørene og lovgiverne nyter selv i betydelig grad godt av at ordningen videreføres.

- Arbeiderpartiets bekymring for at beskatning skaper byråkrati og plunder, er interessant, sier Hanstad. Det er nærliggende å tro at det egentlige motivet for denne bekymringen er et helt annet.

«Generøs» godtgjørelse – delvis skattefri

Satsene i statens reiseregulativ er «generøse» og «overskuddet» kan være til dels betydelig. En indikasjon på dette er at man i det private næringsliv, som også kan benytte regulativet, i hovedsak velger å ikke benytte det. Flere og flere private arbeidsgivere velger å dekke utgifter etter regning, i første rekke fordi det er enklere, men også fordi det som oftest gir lavere kostnader.

Dekning av faktiske utgifter er enkelt, ubyråkratisk og rettferdig

Kravet til originalkvitteringer er falt bort og vi har fått gode mobilløsninger for registrering og dokumentasjon av reiseregninger. Det er ikke lenger nevneverdige administrative byrder for arbeidsgiver ved utgiftsdekning etter regning. Alle moderne regnskapssystemer har i dag intuitive apper for dette. Samtidig slipper virksomhetene manuelle og tidkrevende skjønnsmessige vurderinger opp mot de til dels komplekse skattereglene som gjelder når man benytter «statens satser».

Innstilling om endringer i aksjelovene

23.11.2018

De fleste endringene i proposisjonen får tilslutning av en samlet komite, men på to punkter er det et mindretall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som ikke støtter forslaget.

Revisjon av mellombalanse

I proposisjonen er det foreslått å gjøre unntak fra kravet om å revidere mellombalanser for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon. Komiteens flertall slutter seg til forslaget. Mindretallet foreslår derimot at generalforsamlingens beslutning om ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse bare kan treffes dersom selskapet har revisor registrert i Foretaksregisteret.

Det er ikke et krav i dag om at foretak som har fravalgt revisor må gjenvelge revisor for å kunne dele ut ekstraordinært utbytte, bare et krav om at mellombalansen må være revidert. Mindretallets forslag medfører således en innstramming sammenlignet med dagens regler for foretak som har fravalgt revisor.

Mindretallet har ikke foreslått tilsvarende endring for andre disposisjoner som kan foretas på grunnlag av mellombalanse. Mindretallets forslag til endring av § 8-2 a tredje ledd andre punktum ville føre til at nåværende bestemmelse om at § 8-2 første ledd gjelder tilsvarende oppheves. Vi antar at dette ikke er tilsiktet.

Krav om angivelse av forretningskommune i vedtektene

Komiteens flertall slutter seg til forslaget om at aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 skal oppheves, slik at aksjeselskaper ikke lenger behøver å angi kommunen der selskapet skal ha sitt forretningskontor i vedtektene. Flertallet mener imidlertid at denne endringen ikke skal omfatte allmennaksjeselskaper.

Komiteens mindretall mener at også i aksjeselskaper skal angivelse av forretningskommune fortsatt avgjøres av selskapets generalforsamling. Mindretallet er således heller ikke enig i at kravet oppheves for aksjeselskaper.

De viktigste øvrige endringene:

Sittende styre skal forestå avviklingen

Det er i dag vanlig praksis å velge det sittende styret som avviklingsstyre. Etter endringene skal ansvaret for å avvikle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper høre under styret, og avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernes.

Unntak fra plikten til å revidere avviklingsbalanser mv.

Aksjeselskaper som har valgt bort revisjon får unntak fra kravene til at avviklingsbalansen, fortegnelsen, sluttoppgjøret og avviklingsregnskapet skal revideres.

Innsending av mellombalanser til Regnskapsregisteret

Etter endringene skal mellombalanser som skal brukes som grunnlag for utdelinger etc. sendes til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap. Utdelinger etc. vil først kunne foretas først når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Styrets oppgaver i aksjeselskaper uten daglig leder

Det presiseres i aksjeloven § 6-14 at styret står for den daglige ledelsen når det ikke er ansatt daglig leder. Aksjeloven § 6-15 endres slik at det fremgår at daglig leders underretning til styret om selskapets virksomhet mv. kan gis på andre måter enn i møte eller skriftlig. Formålet er å tydeliggjøre at bestemmelsen er teknologinøytral og å gi selskapene større fleksibilitet når det gjelder hvordan rapporteringen foretas.

Ikrafttredelse

Det er ikke besluttet når loven skal tre i kraft. Forslaget om at utdeling til aksjeeierne først kan foretas når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret krever endringer i Regnskapsregisterets systemer. Endringene knyttet til mellombalanse forventes derfor først å tre i kraft når dette er på plass.

Slik det ser ut nå, antar vi at øvrige endringer vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2019.

Endringer i bokføringsforskriften

20.11.2018

Revisorforeningen har sendt vedlagte brev til Finansdepartementet for å påpeke disse to forholdene.

Forslag til endringer i bokføringsforskriften – nye regler om kassasystemer og unntak ved bruk av kontantfaktura

Et høringsnotat fra mai 2018 omfatter blant annet et forslag om å oppheve det generelle unntaket i bokføringsforskriften § 5-4-1 tredje ledd. Som det fremgår av Revisorforeningens høringssvar er vi imot at det generelle unntaket oppheves, men dersom det oppheves, må ikrafttredelsestidspunktet settes slik at de bokføringspliktige gis tid til å tilpasse eksisterende systemer/anskaffe nye systemer. De bokføringspliktige bør minst få ett år på å tilpasse sine systemer, slik at hvis forslaget vedtas innen utgangen av 2018, bør opphevingen av unntaket tidligst tre i kraft fra 1. januar 2020.

Forslag til endringer i bokføringsforskriften – høringsnotat fra 2016

Finansdepartementet hadde sommeren 2016 et forslag til endringer i bokføringsreglene på høring. Forslaget fulgte opp enkelte av tiltakene i rapporten «Forenklinger i bokføringsregelverket», som ble utarbeidet av en prosjektgruppe oppnevnt av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) og overlevert Finansdepartementet i juni 2014. Dessuten omfattet det et forslag til konsekvensendringer i bokføringsforskriften som følge av endrede regler i merverdiavgiftsreglene fra 1. januar 2017 knyttet til dokumentasjon av innførsel.

Det er uheldig at innføringen av disse forenklingene og konsekvensendringene blir forsinket. Revisorforeningen ber departementet prioritere ferdigbehandling av forslagene.