Kontakt

AKTUELT

Svake systemer skaper skurker

13.4.2019

Så skjedde det dessverre igjen: Nok en stortingspolitiker ble tatt for å ha krevd tusenvis av kroner for flere reiser som aldri har funnet sted. Arbeiderpartiets Hege Haugeland Liadal krevde, og fikk, penger for å ha vært på familiehytta og private utenlandsreiser.

I fjor ble det avdekket at Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari hadde levert fiktive reiseregninger og i januar i år kom de frem at Keshvaris partifelle Helge Andre’ Njåstad lot Stortinget dekke reiseutgifter til familiesammenkomster og private besøk.

Det er viktig å understreke at de tre sakene er forskjellige, og ingen er strafferettslig avgjort. Likevel er det åpenbart at noe er galt på Stortinget. Systemene kan umulig være gode nok, og er det noe vi vet så er det at svake kontrollrutiner skaper gråsoner og økt mulighet for misbruk. Fristelsen blir rett og slett for stor. Så også åpenbart blant våre fremste tillitsvalgte.

På toppen i tillit

Det er en tydelig sammenheng mellom tillit og økonomisk velstand. Land som skårer høyest på tillit i befolkningen, topper oversikten over verdens rikeste land. Mennesker som stoler på hverandre, politikere og offentlige myndigheter, er mer produktive enn innbyggere i land hvor tilliten er lav. Norge har en slik tillitsøkonomi og tilliten nordmenn har til eget samfunn gir større avkastning enn oljen i Nordsjøen, mener professor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole. Cappelen er kanskje Norges fremste forsker på etikk og sosialt ansvar og han er tydelig på at tillit er underkommunisert i den politiske debatten om økonomisk vekst og verdiskapning. Det pågår en debatt om rikdom kommer på grunn av tillit eller om rikdommen vår gjør det lettere å være tillitsfulle.  Forskning viser imidlertid at det er tillit som har skapt velferdssamfunnet og ikke velferdssamfunnet vårt som har bygd tillit. Uten tillit bryter den skandinaviske modellen sammen.

Tilliten faller

I revisorforeningen undersøker vi jevnlig om næringslivsledere stoler på sine samarbeidspartnere. Resultatene viser at leverandører og kunder har høy tillit til hverandre. Det gir Norge en enorm konkurransefordel fordi det gir oss lave transaksjonskostnader som igjen sikrer at vi kan bære høye lønninger.

Dessverre har vi i Norge altfor lenge tatt denne tilliten for gitt. Det er det ingen grunn til. Norge faller på korrupsjonsrangeringen til Transparency International. NHH-professor Tina Søreide er tydelig på at dette er et signal om at befolkningens tillit til norske myndigheter er svekket. Nordmenn aksepterer rett og slett ikke at folk med makt utnytter sin innflytelse til å skaffe seg selv, sine venner eller sine allierte fordeler. Når stortingspolitikere nå reiser seg bort i økonomisk rot, skusler de derfor med en sosial kapital det har tatt århundrer å bygge opp og som hele vår samfunnsmodell er bygd på. Skjøre verdier som burde blitt pleiet, vernet og aller helst forsterket av representantene i vår nasjonalforsamling.

Det tillitsbaserte systemet har feilet

Våre tillitsmenn og tillitskvinner på Stortinget er ikke ansatte i en bedrift, men forvalter et regelverk de selv har utformet. Det stiller ekstra krav til aktsomhet. Da er det et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten, og ikke av Stortingets eget kontrollsystem. Alle sakene vi har hatt det siste året, viser med tydelighet at heller ikke på Stortinget er et tillitsbasert kontrollsystem godt nok. Stortinget er avhengig av tillit hos folk flest. Rotet med reiseregninger  har gitt politikerne nok en skrape. Dette rammer både de uryddige og de ryddige politikerne og det rammer tilliten til våre samfunnsinstitusjoner.

Stortingsrepresentantene, presidentskapet og administrasjonen på Stortinget bør sette seg ned og finne gode kontrollrutiner. Det tillitsbaserte systemet har feilet. Norge har ikke råd til flere riper i stortingslakken. Og tillit er mer verdt enn oljen. 

Kronikken sto på trykk i Aftenposten og aftenposten.no lørdag 13. april 2019.

Aksjeloven klar for Brexit

11.4.2019

Nye overgangsregler sikrer at mer enn 600 norske selskaper med britisk daglig leder eller britiske styremedlemmer kan fortsette som før ved et no-deal Brexit.

Flere norske aksje- og allmennselskaper har styremedlemmer og daglig leder som er britiske statsborgere, eller er bosatt i Storbritannia. Tall fra Foretaksregisteret viser at dette gjelder mellom 600 og 1000 bedrifter i dag.

 De nye overgangsreglene sikrer at britiske styremedlemmer og britiske daglig ledere, som er valgt eller ansatt før Storbritannias uttreden av EU, likestilles med borgere i EØS-området. Disse aktuelle selskapene vil dermed fortsette å ha et beslutningsdyktig styre.

Ansettelser og styrevalg etter Brexit vil foregå etter de alminnelige reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Lovfesting av omgåelsesregelen

10.4.2019

Departementets lovforslag bygger på Zimmers utredning i NOU 2016:5, og følger opp mange av forslagene i utredningen. I høringsrunden ga mange uttrykk for at de ønsket en kortere og mer praktikabel lovtekst enn i utredningens forslag. Dette ønsket er fulgt opp i proposisjonen.

Det legges opp til at terskelen som utgangspunkt skal være den samme som etter den gjeldende ulovfestede omgåelsesnormen, men at det vil bli en viss forskjell på følgende tre områder:

• Skattebesparelse i andre stater skal ikke lenger anses som forretningsmessige virkninger, men som utgangspunkt holdes utenfor ved vurderingen av en transaksjons forretningsmessige egenverdi.
• Skattyters personlige subjektive motiv for transaksjonen skal ikke være avgjørende. I stedet legges det opp til en objektiv formålsvurdering basert på hva en tenkt rasjonell aktør ville hatt som formål med en slik transaksjon.
• Det skal som utgangspunkt ikke tale i skattyters favør at en omgåelsesmulighet er nevnt i lovforarbeider uten at dette er fulgt opp med en særlig omgåelsesregel.

Skatteloven § 14-90

Dagens omgåelsesregel i skatteloven § 14-90 om bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner foreslås videreført med visse justeringer for å klargjøre bestemmelsens innhold. Det foreslås også at bestemmelsen flyttes slik at den blir ny § 13-3.

Nærmere om den foreslåtte omgåelsesregelen

Anvendelse av omgåelsesnormen refererer seg først og fremst til rekarakterisering av rettsforhold slik at de gjenspeiler de underliggende økonomiske forhold. Departementets lovforslag bygger på en lignende toleddet struktur som i Høyesteretts gjeldende formulering av omgåelsesnormen. Det vil si at det først kommer et grunnvilkår om skatteformål, og deretter en totalvurdering av ulike momenter. Etter lovforslaget skal totalvurderingen blant annet skal skje på grunnlag av følgende momenter:

• Forretningsmessig egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet.
• Skattefordelens størrelse og graden av skatteformål.
• Om disposisjonen er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen.
• Om samme resultat kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av omgåelsesregelen.
• De aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte.
• Om skatteregler er anvendt i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige hensyn.

Regulering og ikrafttredelse

Departementet foreslår at den lovfestede omgåelsesregelen tas inn i skatteloven som ny § 13-2. Bestemmelsen skal ha virkning for de samme skattene som er regulert i skatteloven, det vil si formues- og inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og tonnasjeskatt. Bestemmelsen får også anvendelse for trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt.

I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen skal få tilsvarende anvendelse for merverdiavgift ved en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 12-1 som gir skatteloven § 13-2 tilsvarende anvendelse for merverdiavgift.

Lovforslaget foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2020.

Gjennomgang av Skatteklagenemnda og klagesaksprosessene i Skatteetaten

10.4.2019

Gjennomgangen er ikke en full evaluering av klageordningen på skatteområdet, men en mer begrenset gjennomgang av årsakene til restanseoppbyggingen og hvilke ytterligere tiltak som eventuelt kan iverksettes.

Det har vært utfordringer med et betydelig antall ubehandlede saker i Skatteklagenemnda. Per 18. desember 2018 var det nesten 2 600 ubehandlede saker, herunder flere saker som har ventet på behandling i over 12 måneder.

Det nytter å klage

Gjennomgangen viser at Skatteklagenemnda sikrer en uavhengig klagebehandling. Det er om lag 23 % av alle sakene som får helt eller delvis medhold. Medholdprosenten i stor avdeling er vesentlig høyere (cirka 50 %). I tillegg blir en god del av klagene blir omgjort til skattyters gunst på skattekontorene uten å bli oversendt til skatteklagenemnda.

Rapportens anbefalinger

Skattekontorenes rolle

Den viktigste anbefalingen for å effektivisere skatteklagebehandlingen er å begrense skattekontorenes medvirkning i klagesaksbehandlingen til det som er lovens ordning, nemlig å vurdere om vilkårene for å klage er oppfylt, om vedtaket bør omgjøres, og hvis ikke, tilrettelegge saken for og sende den til Skatteklagenemndas sekretariat (SSK). Som del av tilretteleggingen bør skattekontoret lage gode dokumentlister.

Økt bemanning

Med dagens bemanning og ressurser er det lite trolig at SSK vil klare å redusere restansene i særlig grad. I rapporten anbefales det at SSK tilføres 20 ekstra saksbehandlerårsverk for å sikre rask nedbygging av restansene (i løpt av cirka 3 år). For å bygge ned restansene i løpet av ett år kreves om lag 60 nye årsverk, f.eks. ved å bygge opp en midlertidig avdeling i en by med stor nok tilgang av skattejurister. Dette anbefales ikke i rapporten.

Lovfesting av saksbehandlingsfrister

Rapporten foreslår å lovfeste saksbehandlingsfrister. Det er vanskelig å se for seg at brudd på fristen skal ha vanlige rettsvirkninger, så en fristregel i loven må oppfattes som en ordensforskrift. Men sammen med andre tiltak vil en slik lovfesting bidra til økt fokus på å få ned saksbehandlingstiden og sikre borgernes rettssikkerhet.

Tiltak på skattekontorene og i sekretariatet

Rapporten foreslår dessuten en rekke tiltak på skattekontorene og i sekretariatet for Skatteklagenemnda for å redusere saksbehandlingstiden. Dette gjelder bl.a. en større grad av saksstyring og produksjonsledelse i sekretariatet.