Kontakt

AKTUELT

Tvangsmulkt gjeninnføres fra november

24.9.2020

Som ledd i tiltakspakkene i forbindelse med koronautbruddet besluttet Skatteetaten å midlertidig oppheve bruk av tvangsmulkt ved forsinket levering av meldinger til skatteetaten.

Skatteetaten har nå besluttet å gjeninnføre tvangsmulkt etter skatteforvaltningsloven § 14-1 for meldinger med frist i november og senere.

For a-ordningen vil det gjelde for a-meldinger med frist 5. november og fremover. 

For mva vil det gjelde for 5. termin med frist 10. desember og fremover.  

Forenklingskonferansen 2020 - opptak

23.9.2020

Målgruppen for konferansen er politikere, forvaltning, bedrifter og andre med interesse for regelverksutvikling og -forenkling.

Årets Forenklingskonferanse, den syvende i rekken, hadde foruten en meget god paneldebatt, innslag med næringsminister Iselin Nybø (V), Regelrådets leder Sandra Riise og direktøren i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Det ble også presentert en rykende fersk Næringslivsundersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag av Revisorforeningen, NHO og Regnskap Norge. 850 ledere i små og mellomstore bedrifter fra hele landet og i alle bransjer er intervjuet om problemområder og i hvilken grad de merker effektene av gjennomførte forenklinger.

Se opptak av Forenklingskonferansen 2020

Forenklingskonferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Revisorforeningen, NHO og Regnskap Norge.

Fra 1. januar 2021 skal mellombalanser sendes inn til Regnskapsregisteret

23.9.2020

Stortinget vedtok endringene i aksjelovens og allmennaksjelovens regler om mellombalanser som grunnlag for ekstraordinært utbytte, kapitalnedsettelse, fisjon osv. i slutten av 2018. Det er disse lovendringene med tilhørende forskriftsbestemmelser som etter planen vil tre i kraft fra 1. januar 2021.

Lovendringene omfatter:

• Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet slipper revisjon av mellombalansene.
• Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.
• Disposisjonene som mellombalansene gir grunnlag for, kan først registreres/gjennomføres når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Formålet med rapporteringsplikten til Regnskapsregisteret er blant annet at skattemyndighetene skal ha et bedre kontrollgrunnlag og at kreditorer og andre berørte parter har tilgang til informasjon, slik at de i større grad kan ivareta sine interesser.

Innsending til Regnskapsregisteret skal gjøres i nytt skjema, RR-0200 Mellombalanse. Skjemaet skal fylles ut med opplysninger om selskapet, dato for fastsettelse, regnskapsspråk og informasjon om hvorvidt selskapet har fravalgt revisjon. Selve mellombalansen, noter og ev. revisjonsberetning skal legges med som filvedlegg.

Register over reelle rettighetshavere - Revisorforeningen mener at hensynet til å finne enkle løsninger har kommet helt i bakgrunnen

23.9.2020

Tidlig i 2019 ble det vedtatt å etablere et register over reelle rettighetshavere. Nødvendige forskrifter og tekniske løsninger må imidlertid på plass først. 

Revisorforeningens høringssvar

Registeret over reelle rettighetshavere vil bidra positivt til mer åpenhet om eierforhold i næringslivet. Samtidig må registeret antas å påføre næringslivet ganske omfattende kostnader og administrative byrder. Her mener vi at det må gjøres mer før registeret blir etablert.

Hensynet til å finne enkle løsninger for de som skal registrere opplysninger og for de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, blir etter Revisorforeningens syn ikke godt nok ivaretatt. Etter vår vurdering er det fullt mulig å forenkle ganske betydelig uten å bryte med EØS-forpliktelsene eller at nytten med registeret blir mindre.

Revisorforeningen mener at:

• Formålet om åpenhet vil oppnås på en vesentlig bedre måte om Registeret over reelle rettighetshavere samordnes med Skatteetatens aksjonærregister, og at Aksjonærregisteret samtidig gjøres mer tilgjengelig for allmennheten. Slik samordning vil også legge til rette for å redusere de samlede rapporteringsbyrdene.
• Det bør sikres at Registeret over reelle rettighetshavere kan i større grad kan redusere det betydelige arbeidet med å identifisere reelle rettighetshavere i de rapporteringspliktige foretakene etter hvitvaskingsloven.
• Gjenbruk av opplysninger fra andre registre er ikke vurdert.
• Det må være unødvendig å kreve at den enkelte næringsdrivende må oppbevare opplysninger som de har registrert i registeret.

Finansdepartementets forslag til forskrifter

Forslaget omfatter nærmere regler om hvem som skal ha plikt til å gi opplysninger til registeret over reelle rettighetshavere, hvem som skal identifiseres som reelle rettighetshavere og hvordan opplysninger skal registreres. I tillegg foreslås det regler om varsling til registeret om feilaktige opplysninger og registerets oppfølging av forsinkelser og andre mangler ved registreringen.

Reelle rettighetshavere 

Reelle rettighetshavere er de fysiske personene som anses å ha endelig eierskap eller kontroll over juridiske personer, slik som selskaper, eller over andre typer juridiske arrangementer som finnes rundt om i verden.

Større åpenhet om de reelle rettighetshaverne er et vesentlig tiltak for å motvirke misbruk av disse enhetene til hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet. EØS-reglene om tiltak mot hvitvasking, krever at hvert land etablerer et register over reelle rettighetshavere (fjerde hvitvaskingsdirektiv).